Dag 22

Det var vemodighetens og gledens dag. Dagen da reisen skulle ta slutt og livet som et sivilisert menneske i en komplisert verden skulle begynne igjen. Vi pakket teltet for siste gang, spiste vår siste skive med nugattie på turen, fylte vår siste flaske med vann og fortsatte de siste tråkkene mot det siste vi har av land. 

Vi syklet med lastebiler på E18 og E39 de første milene før vi kom til Vigeland. I rundkjøringen stod en kopi av fyret. Vi var på riktig vei. Vi svinget oss gjennom skjærgården, tråkket den siste oppoverbakken og så så vi målet der framme. Fyret som hadde vårt vår drivkraft gjennom 22 tøffe dager stod der framme. På parkeringsplassen stod Per å ventet på oss. Vi var framme!  2700 km var tilbakelagt. 168 timer på en pinne av et sykkelsete var over. Hva nå?

For det er jo rart å være framme. Slik var det i fjord også når jeg og Cathrine gikk 60 mil fra Oslo til Trondheim. Du har tenkt på målet, drømt om å stå der og hvordan det skulle føles. Følelsen var deilig. Det gir jo mestringsfølelse å klare et mål. Men spørsmålet er jo. Var dette alt? For meg handler en slik tur om mestring og kontraster. Gledene blir enkle på tur. Jeg nevner gleden ved å ta på seg tørre sokker etter å ha syklet i pøsende regn. Gleden ved å komme opp en uendelig lang bakke. Gleden ved å sitte på en bensinstasjon å spise burger og drikke kald cola. Jeg tror rett og slett at opplevelser blir sterkere når en har kjent ubehageligheter på kroppen.

Vi har mye å være takknemmelige for etter en slik tur. Vi er friske nok til dette. Vi har ikke hatt noen alvorlige uhell. Det er ingen selvfølge når en sykler då mye. Vi har ikke punktert en gang. Vi har besøkt mange gjestfrie flotte folk. Jeg har ei kone som har vært pådriver for at vi skulle gjøre dette. Og takk til dere som har fulgt oss og skrevet oppmuntrende kommentarer underveis. Takk til Per som sørget for at jeg rakk flyet og Anders kom seg på toget.

Til slutt ønsker jeg å lodde ut min sykkelshorts til høystbydende. Pengene kunne gått til sykkelvei på E18, men den som vinner budrunden kan få gi dem til et valgfritt godt formål. Trond har allerede sagt at han skal betale for shortsen om vi kom fram. Budrunden begynner derfor på 500 kr. 

Dag 21

Idag har vi virkelig fått merke at vi er på sørlandet. Vi har syklet forbi kjente sørlandsnavn som Lillesand, Kragerø og Grimstad. Vi har spist is og kost oss i solen. Vi måtte klype oss i armen når vi passerte dyreparken og plutselig var i Kristiansand. Vi kunne bare drømme om disse stedene når vi dro fra Nordkapp for tre uker siden.

Det virker som om kroppen og hodet begynner å forberede seg på hvile. Det er ikke den samme energien, som vi har hatt i det siste. Men ikveld koste vi oss virkelig på besøk hos Anders sin venninne Torunn og familien. De utsatte middagen til sene kvelden for at vi kunne spise med dem. Det ble kylling, is og jordbær. Veldig hyggelig og vi fikk ny energi i det vi sent ikveld syklet til Søgne for overnatting. 

Vi har vært bevisste på å ikke tenke på hvor mange mil som gjenstår. Men vi gjør et unntak nå. Det gjenstår 68 km!! I morgen starter vi tidlig og vi er så heldige og takknemmelige for at Cathrines onkel Per kommer å møter oss der. I morgen satser vi på at du får se et bilde fra Norges sørligste punkt! 

Dag 20

Dagen startet bra med fint vær. Vi syklet om Siljan, som var mye kortere enn å følge den anbefalte traseen. Det ble noen stigninger, men vi var godt fornøyd med valget. Det er jo her fotballfruen bor, så det er jo ikke feil å ha vært der.

De første milene gikk altså bra, men det er en utfordring å komme seg gjennom tettbygde strøk. Stort sett går det bra, men på et sted vi ikke vet hva heter tullet vi mye. Ulovlig å kjøre E18 og vanskelig å finne en annen vei. Det førte blandt annet til at vi måtte kjøre flere km tilbake. Det er tunge km!

Ellers finner vi stadig glamorøse steder å spise på. Blandt annet her i en tippebole på en Statoil stasjon.

Nå har vi slått opp teltet på røed camping. Den ligger ca ti mil fra Kristiansand. I morgen er målet å komme seg noen mil forbi Kristiansand, så det ikke blir alt for mye stress å sykle de siste milene til Lindesnes på Fredag. 

Dag 19

Vi våknet i en badstue av et telt. Sola stod rett på teltet i enden av fotballbanen. Deilig å kunne krype ut på plenen å nyte noen nye skiver med nugattie. 

Vi har syklet i shorts hele dagen, så det er deilig. Som nordmenn flest blir en jo ikke fornøyd selv når en endelig har fått stekende sol. Ble nemlig noe varmt å sykle til tider, så gode pauser ble nødvendig.

Syklene er som oss noe slitne etter 230 mil på landeveien. De skrangler og skifter ikke gir som de skal. Før vi dro var det så vidt vi klarte å skifte en slange på dekket. Nå er vi faktisk istand til å fikse andre utfordringer også på en ok måte. Er ofte ikke så mye mer enn litt olje som skal til.

Ellers nærmere vi oss målet. Vi prøver å nyte de siste dagene, selv om det er litt vanskeligere å ta en dag om gangen nå, enn det var tidligere. 

Nå har vi campet 7 km forbi hvitingfoss. Håper det ikke bare er vi som blir bedre i geografi av denne turen;)

Dag 18

Dagen begynte med en lang frokost i lavvoen til familien Heier. Passet veldig bra å spise frokost med dem, siden vi hadde gått tom for pålegg.

Idag har vi syklet med solbriller hele dagen, så det er ikke feil. Vi så etterhvert at det ikke var mange milene til Oslo , så det var jo fristende å sykle hjem til sofaen og en deilig dusj. Men nå skulle vi fått en del for å avslutte dette prosjektet. 

Det var vanskelig å finne et bra sted å overnatte, så vi endte opp med å slå opp teltet på fotballbanen i Gran. Vi håpte egentlig på å finne et bål og feire St hans med noen lokale, men det var ikke et bål å se. Vi stekte derfor burger på stormkjøkkenet. 

Pga lite batteri ble det ingen bilder dessverre. Du får prøve å visualisere det du har lest istedet. 

Dag 17

Dagen begynte på nydelig vis ved å sykle nedover mot Dombås for å spise med slekta. Det var veldig kjekt;)

 Etter to flotte timer syklet vi videre nedover Gudbrandsdalen. Her fikk vi en fin reise. En utfordring var det å finne gode alternative veier. Vi var heldige med noen valg, men på slutten av dagen gjorde vi et meget dårlig valg. Vi stod i et kryss og lurte på om vi skulle fortsette oppover en grusvei oppover lia eller kjøre ned på E6 igjen. Vi stopper en bilist og spør om råd. Hun sier det går helt fint å sykle oppover og at det ikke er langt til det går nedover igjen. Vi er skeptiske, men prøver. Det resulterer i tre beintøffe km rett opp på en tung grusvei. Med 12 mil bak oss og 20 kg å dra på blir det ikke greit. Utsikten ble derimot ikke værst. Vi var vel nesten på toppen av kvitfjell.

Videre går det fint og vi kom oss tilslutt til en camping forbi Tretten. Her overrasket vi tante, onkel og søskenbarn som også hadde teltet her. En fin avslutning på dagen ble det.

 

Totalt sett har dette vært en av de beste dagene på turen. Vi har hatt sol, møtt mye familie og stort sett syklet i lett terreng. 

Dag 16

Vi var spente på denne dagen og hvordan våre trøtte bein skulle takle en stigning på 1000 meter. Vi tråkket oss til Bergkåk i regn og noen få grader. Kaldt var det, men en kaffe på en bensinstasjon i Bergkåk gav nytt mot. Når vi kom til Oppdal spiste vi en god middag og psyket oss opp til tråkkingen opp Dovre.

Vi ble skeptiske når det står at det blåser 13 m/s oppå Dovre, på en tavle nedenfor fjellet. En mann vi snakket med sa at det snødde oppå fjellet. Han ønsket oss God fornøyelse, med en sarkastisk undertone. Vind var det, men nå bikker det vår vei. Store deler av stigningen får vi en god dytt av den sterke vinden. Når vi tilslutt

når Hagaseter camping spør vi hverandre om det virkelig var alt? Noe sludd var det, men vi fikk en god reise Idag.

Her på campingen er det 2 grader og det blåser. Et rom kostet 500, men har en først dratt opp teltet hit, må en jo bruke det!

I morgen blir det å renne de tre milene til Dombås, for å spise frokost/ lunsj med besteforeldre, onkel/far og tante/ mor. 

Etter mye vurdering og samtaler med dere rådgivere der hjemme, har vi bestemt oss for å sykle Gulbrandsdalen videre. Vi velger å tro at det er en god beslutning! Nå er det fotballkamp på TV, så dette får være nok oppdatering for Idag!

Dag 15

Ettersom dagene på sykkelen blir lengre og lengre, blir nok blogg innleggene kortere og kortere. 

 Idag var turens store høydepunkt å spise pizza på fergekaja med Oddveig og Ørjan. Veldig kjekt og digg å slippe pytt i panne eller real - turmat idag.

Syklene våre har laget diverse lyder de siste dagene. Oddveig og Ørjan kjøpte sykkelolje, som vi fikk smurt på kjeden. Etter dette har syklene vært stille som en El- bil.

Ellers så går jo dagene i sove-sykle-spise-sykle-spise-sove. Ikke så veldig komplisert altså, men slitsomt er det jo til tider. Jeg tror det er sunt å leve slik en gang i blandt!

Trondheim er et tilbakelagt kapittel og vi er nå ved Støren. Nå venter noen deilige stigninger oppover mot Dovre. Vi er forresten litt usikker på veien videre fra Dovre til Lindesnes. Vi har jo liten tid, men har også liten lyst til å kjøre med store vogntog på vår side. Kast ut forslag. 

Dag 14

I dag har vi endelig sett sol og blå himmel. Vi trodde sola hadde dratt sin veg, men den lå bare bak skyene i påvente av å følge oss videre på vår vei. Vinden hadde heller ikke gått mot oss for alltid, men ville bare gi oss litt motstand for at vi skulle skjønne hvor viktig den er for oss. I dag har den stort sett gitt oss en puff og det har hjulpet oss til både ny maksfart rekord og ny rekord når det gjelder antall mil på en dag. Fartstekorden er nå på 58,7, mens milrekorden er 16 mil. Det er vel også nå vi trenger å slå alle rekorder for å nå Lindesnes i tide.

Ellers har vi som du kanskje forstår syklet Idag. Vi startet kvart over ni og avsluttet kl 8. Vi hadde så lyst å se fotballkamp Idag, så da ble det en grei løsning med å slå opp teltet på en slags campingplass i Mosvika. Har du hørt om Mosvika før? Kanskje kan bildet under hjelpe deg til å forstå.

I morgen venter Trondheim og vi skal få treffe min søster og svoger. Vi har overvunnet Nord- Norge. Nå er det bare Sør- Norge igjen! 

Dag 13

Nå var det på tide å få unna noen mil på sykkelen igjen etter de siste dagenes heftige regnvær. Det regnet fortsatt bra på morningen, men det ga seg noe utover dagen.

Vi syklet fem mil og tok turens ant siste ferge. Skal bli bra å slippe å vente så mye på ferger framover. 

Bortsett fra et deilig lunsj med pølser og chips, har dagen handlet om å trø og trø. Et lite avbrekk fra å stirre i asfalten, ble det når en svær elg krysset veien foran oss. Vi måtte bremse godt for å ikke kjøre på elgen. Det ble dermed real turmat og ikke elgkjøtt til middag. 

Nå har vi campet i ei grøft ved Høyland. Deilig å ligge i teltet igjen og høre fuglene og vogntogene som suser forbi. 

Dag 12

Igår kveld gjorde vi om hytta til et tørkerom. Temperaturen stod på 31 grader. Lite miljøbevisst fra vår side, men det måtte til for at alt skulle bli tørt. Vi kom oss sent avgårde og startet dagen med fergen fra Nesna. I løpet av de 10 minuttene fra vi dro fra campen til vi kom til fergen rakk vi å bli ganske våte. 

Vi syklet til Samdnessjøen og tok oss en pause for å tørke fjeset og drikke varm kakao. Veien gikk så videre til dagens neste ferge fra Tjøtta. 

Pga nok en regnfull dag, ble det overnatting i en enkel hytte i natt. Nå begynner vi å savne å sove i teltet.

Når det gjelder gårsdagens quiz, gjaldt quizen bildet under spørsmålet. Cathrine svarte riktig og om litt over en uke kommer gaven hjem til henne.

Nå må vi begynne å få litt framdrift på sykkelen igjen for at Janki skal komme fram før Arne Kandals bryllup;) 

Dag 11

Vi lå altså på steingrunn i natt. Det var ikke mye feste i bakken, bortsett fra at vi hadde bundet to sentrale tråer i hengerene. Det var jo blå himmel og vindstille i går kveld. Lite ante vi om nattens ekstreme regn og vindkast. Det var omtrent umulig å sove pga vinden som rev i teltet. Hadde vi ikke vært inne det, hadde det nok forsvunnet. På morningen hadde vannet sneket seg inn til oss i innerteltet. Saken var klar. Det var bare å komme seg på sykkelen. Teltet var et trist syn. 

Vi syklet og syklet i et skiftende vær. Det gikk bra helt til vi kom opp på toppen av en stigning før Nesna. Vanvittige vindkast gjorde oss nervøse for nedfarten. Når Anders Rødstøl bruker bremser i nedoverbakke, sier det noe om hvor vilt dette var. Vinden kom fra siden og regnet kom rett i fjeset. Vi kom oss helskinnet ned, men på flaten langs fjorden melder vindkastene seg igjen. Undertegnede måtte til slutt kapitulere og ble ført i grøfta på andre siden av vegen. Det gikk fint,men vi begynte å skjønne at det ikke var vår dag Idag. Vi var våte og kalde og opplevelsen ble komplett da en trailer kjører i en svær dam, som spruter over oss. Det var to våte, kalle og lettere sjokkerte karer som tilslutt når fergekajen på Nesna. Avgjørelsen er enkel. Vi bestemmer oss for å kaste inn håndkleet , eller rettere sagt finne fram håndkleet. Vi leier en flott hytte like ved fergekaja for å tørke oss selv og alt i bagen som også var vått. 

 Det er meldt mye nedbør i morgen også. Det går fint sålenge, vi slepper vinden vi har stridd med Idag. 

 Dagens quiz. Hva foregår på bildet ?

 

For å sprite opp et noe deprimerende innlegg, tar jeg med diverse bilder fra Anders sitt Go Pro kamera.

Dag 10

Vi våknet flere ganger i natt av at regnet dundret på teltduken. Vi lå likevel tørre på innsiden, selv om vi lurte på om gresset vi lå i snart skulle forvandles til en myr.

 Det er ikke lett å komme seg ut av den gode soveposen, når du vet at det er vått og kaldt der ute, men skal du til Lindesnes innen et bestemt tidspunkt har du ikke noe valg.

Vi syklet i et pøsende regnvær. Det var ikke lett å se så mye når regnet også fikk hjelp av broder motvind. Vi syklet likevel i et bra tempo for å rekke dagens første ferge. 

Vi har tatt tre ferger Idag. En utfordring med å sykle kystriksvegen er at det er mange fergestrekninger og de går sjeldent. Dette førte til flere lange ventepauser.

Dagens siste ferge skulle vi ta fra Jetvika til Kilboghamn. Siste ferge gikk 20.20 og vi hadde 2,4 km igjen når det var fire min til fergen gikk. Vi syklet som om det skulle være oppløpet ved triumbuen i Paris. Melkesyren spredde seg i beina. I det vi kommer inn på fergeleiet, har fergen akkurat godt. Vi vifter med armene og fergen kom tilbake. Ubeskrivelig deilig!

Om bord på fergen krysset vi polarsirkelen. 

Nå har vi teltet på steingrunn. Vi har hørt at det skal være bra å bygge på steingrunn, men teltet vårt står ikke særlig støtt nå.

Det ble en god etappe Idag. Vi har sovet i telt i mange dager nå og lukter som pest. Nå håper vi på en dusj snart!

Dag 9

Vekkerklokka stod på Idag tidlig og vi syklet for å rekke fergen. Vi trodde vi hadde god tid, men mye vegarbeid og røde lys gjorde at det ble en tempoetappe. Vi var der 15 min før fergen gikk, men problemet var at det ikke kom noen ferge 10.30. Den var kansellert pga tekniske problemer. Vi måtte dermed vente helt til 14.00 på neste ferge. Fergen tok  over tre timer, så det ble mye slafing Idag . Enkelte underholdt seg selv ved å ta bilder av medpassasjerer.

 

Kl 6 var vi på sykkelen, men beina hadde nok ikke så godt av de mange timene med daffing. Det ble altså ikke de mange milene Idag. Vi har likevel nådd en minepel Idag. 100 mil på sykkel er pAssert. Nå er det bare .... Igjen!

Dag 8

Dagen på sykkelsetet begynte som vanlig ca kl 10. Vi syklet de tre milene inn til Stokkmarknes. Her var vi innom sportsbutikk og fikk fikset nye flaskeholdere til meg og vi fikk en kyndig sykkelviter til å se på Anders sin sykkel. Den har laget diverse lyder i det siste. Det var bra vi gjorde for det var visst endel som måtte rettes på. Selv om Lofoten er vakker syntes vi det beste stedet å innta lunsjen på var her på Amfi- senteret. 

Vi tullet bort to timer her på senteret før vi dro videre. Vi kjempet oss fremover mot en motvind på 9 m/s. Når vi fikk vinden fra siden, blåste vi omtrent av veien. Siden vi syklet inn og ut fjorder fikk vi riktignok bra med medvind enkelte steder også.

Når vi skulle ta en liten stopp, glemte undertegnede å ta bort foten fra pedalen( sykkelsko som er festet til pedalen). Jeg datt dermed til siden. Ikke noe alvorlig i seg selv, men sykkelen fikk seg en trøkk. Det ble dermed en lang pause, hvor vi måtte bruke den lille kunnskapen vi fikk fra sportsbutikken til å rette opp skaden. En stor trøst i frustrasjonen ble det at Ander sin venninne Ellen dukket opp med jordbær og is. 

Ellers treffer vi mange kjekke mennesker som tar kontakt. Vi tok en pause sammen med to hyggelige karer, som også hjalp oss litt med sykkelen.

En tilfeldig bilist stoppet også å gav oss is. Det er slike møter som gir turen innhold og det er utrolig hvor lett det er å komme i kontakt med folk på tur!

Vi syklet forbi Kabelvåg Idag, hvor min farfar jobbet ved den lokale skolen. Vi kan herved si at ringen er sluttet(skolen ligger øverst i bildet). 

 

I kveld håpte vi på å få sett en fotballkamp, men vi fant ikke et egnet sted. Vi fant derimot en flott plass å sette opp teltet.

I morgen tidlig sykler vi de tre milene til Moksenes og tar fergen over til Bødø kl 10.30. Vi må altså tidlig opp. Fergen tar fire timer, så i morgen blir det en god middagspause. 

Dag 7

Teltet stod som en påle gjennom hele natten og vi var klare for en lengre etappe igjen.

Vi syklet gjennom et landlig landskap, som for lokalkjente kan ligne litt på området rundt Runde. Medvinden gjorde sitt til at kilometerne gikk unna. Vi kom etterhvert til Risøyhamn. Her viste en eldre mann oss en kjetting fra et tysk krigsskip og hva som hadde vært i byggene rundt butikken. Tydelig at det hadde vært mer liv i dette stedet tidligere. På butikken fikk vi gratis kaffe og det var mulig å kjøpe det meste en kan ønske seg.

Vi syklet videre de fem milene til Sortland. Min kompiss Jens Anders bor her, men han var ikke hjemme nå. Familien hans var derimot hjemme og vi fikk komme inn til karbonader, is og kaffe. Veldig trivelig og vi var der i bortimot tre timer. 

Det var vanskelig å takke nei til tilbudet om overnatting, men vi måtte sykle noen mil til Idag. Vi syklet til Melby og tok fergen over til Fiskebøl og fant en ok teltplass.

Vi har hatt en super dag med medvind og bra besøk. Det ble  faktisk 15mil Idag. Nå gleder vi oss til å sykle gjennom Lofoten imorgen.

Dag 6

Vi våknet i vårt lille skogholt og var glad for å dra derifra. Det var ekstreme mengder med mygg i sumpa.

Nå gikk turen videre til Finnsnes hvor vi skulle besøke Ashton, Ingebjørg og deres toåring Samson. Her fikk vi kaffe og pizza. Vi spiste og spiste. Vi var der i over to timer. Digg at Anders kjenner så mange nordlendinger!

 Det var ikke lett å forlate den gode stolen til fordel for den harde brødskniven vi har sittet på i over tretti timer nå. Men vi skulle rekke fergen fra Gryllefjord kl 7. Den går bare tre ganger om dagen. Vi syklet gjennom fantastiske Senja og rakk fergen med god margin. 

Fergeturen tok 1,5 time og vi kom fram til Andenes. Nå har slått opp teltet og håper vi ikke blåser bort iløpet av natten. 

Det ble ikke mer enn ca ti mil Idag , så vi kaller det en hviledag og fortsetter med ny giv i morgen.